Skianlegget i Holmestrandtunnelen – et redskap for utvikling av en ny bydel

Dette er en presentasjon av skianlegget i Holmestrandtunnelen som et redskap for utvikling av den nye bydelen ”Nordbyen”. Skianlegget vil være frontfigur i bygging av en miljøprofil, fordi anlegget gir fra seg 3-4 millioner kWh overskuddsenergi som kan brukes i andre prosjekter. Behovet for et helårs skianlegg bare øker når klimaet endrer seg. Mye taler for at vi trenger 4 slike anlegg i Norge for å bevare ski som en nasjonal sport.

Alle fakta om skianlegget finner dere på hjemmesiden vår: www.holmestrandskitunnel.no . Her er også tekst og bilder for denne presentasjonen lagt inn.

Da arbeidet startet med et helårs anlegg for langrenn, skiskyting og paraidrett for 3-4 år siden tenkte vi bare på 1860 meter nedlagt biltunnel, eiet av Vestfold fylkeskommune. Nå er ikke skitunnelen lenger et isolert prosjekt. Den må være en integrert del av en byutvikling som utnytter investeringer på 6,7 milliarder i ny jernbane , ubrukte arealer og drøssevis av ikke utnyttede maritime muligheter i fjorden.

Hvordan ble det slik?

Fire konseptstudier ga oss etter hvert tydelige svar. Vi fikk hjelp fra spesialister ved Senter for Idrettsanlegg (SIAT) ved NTNU, en egen masteroppgave, Olympiatoppen og Toppidrettsenteret på Gråkallen, erfarne bedriftsfolk ved Universitetet i Sørøst Norge, Campus Kongsberg og en ellevill studentgruppe i Kongsberg som skapte et helt nytt konsept som ville gjøre en gråsvart fjelltunnel om til en hyggelig naturplass å gå på ski, ved hjelp av unik lysteknologi.

Kort sagt: Skianlegget står økonomisk ikke godt på egne bein. Den trenger venner – gode venner – og samarbeidspartnere. Vennene heter ”Bydelen Nordbyen”og består av små og store prosjekter. Slik flyttes en håpløs internrente fra 0 til 10-12%.

Eller rettere sagt: Skianlegget må integreres i et konsept for utvikling av hele ”Nordbyen” med 150-200 sengers hotell, boliger, kontorer, næring, fremtidsrettet parkering, forretninger, varme- og behandlingsanlegg for reumatikere, en liten skøytebane, annen sport, maritime aktiviteter og et variert spekter av spisesteder. Prosjektene utvikles med fellesfunksjoner som gjør det mulig å spare investeringer, bemanning og kostnader i driftsfasen. Overskuddsenergi fra skianlegget og helt sikkert fornybar teknologi for produksjon, bruk og lagring av energi med avfallshåndtering blir en del av løsningen.

Dette bør være en bydel som samhandler.

På denne måten vil skianlegget være et redskap og en magnet som drar i gang annen virksomhet og trekker til seg turister og besøkende til anleggene. Bare som et eksempel – nye Holmestrand er en jordbrukskommune som gjennom et eget mathus bør kunne tilby lokale produkter for salg og lokale, nasjonale og internasjonale spisesteder. Og når familien besøker Nordbyen vil noe gå på ski, andre vil svømme, noen vil handle, andre padle eller ta tur i snekka eller seilbåten som ligger permanent fortøyd i marinaen, atter andre vil spise eller benytte seg av tilbudet i mathallen – hele året rundt.

Den nye bydelen skal være en sosial arena med en lang rekke aktiviteter – ikke en ny bydel i stål og betong. Den kan trekke på historiske temaer som jernbane og sardinproduksjon (Peter Pan) og naturgitte elementer som gjør det trivelig å bo i og besøke området. Nordbyen skal ikke være en bydel som stenger klokken 1600, eller en flateparkering som tømmes når pendlerne kommer hjem med toget.

Nordbyen gir grunnlag for å bli en helårs sportshub – med langrenn, skiskyting, paraidrett, varmebasseng med helse- og behandlingssenter, innendørs og utendørs svømmeanlegg, maritim sport og fritid, støtte til Bråsteinbakkene med plastdekke for helårs skihopping, en liten skøytebane.

Behovene og brukerne er der. Ett eksempel er at 1500 har skrevet under på at Holmestrand trenger et varme- og behandlingsbasseng for revmatikere. Det er mange! La meg legge til at 1 million nordmenn er rammet av ledd- og muskelsykdom, noe som årlig koster helsetjenesten 18 milliarder med sykefravær som gir et produksjonstap på 71 milliarder.

Som nevnt er det grunnlag for at skianlegget er en frontfigur i bygging av en miljøprofil for den nye bydelen. Driften av anlegget gjennom bruk av permafrost i fjell og ny teknologi for produksjon av snø, ved å skape lokalt snøvær langs hele løypa, produserer hele 3-4 millioner kWh overskuddenergi i året. Denne energien kan benyttes til drift av andre samhandlende prosjekter, samtidig som dette vil friste utbyggerne til å ta i bruk annen fornybar teknologi og bygge en smart bydel.

Nordbyen må ikke bli en kopi av alle andre nye bydeler i betong og stål.

Holmestrand Skitunnel AS (HOSTAS) er bare første skritt i arbeidet med skianlegget. De tre eierne inviterer private, og kanskje offentlige deltakere, til dannelsen av et eget utviklingsselskap som tar ansvaret for å planlegge, finansiere, bygge ut og drive den nye bydelen. Den nye bydelen frister til å tenke stort, smart og raskt.

Men ting tar tid. Ja visst tar det tid.

Mulighetsstudien for skianlegget var ferdig i september 2016. Deretter gjennomførte vi flere studier. Masse tid og krefter ble bruk til å bearbeide forslaget om et helårs skianlegg politisk og skaffe 1,4 millioner kr. til studiene.

Forslaget om å gjennomføre en mulighetsstudie for ”Nordbyen” ble lansert i januar 2019 i et møte vi arrangerte med Vestfold fylkeskommune, Bane Nor og kommunen. Det er nesten ett år siden. Utviklingen av den nye bydelen kan ikke fortsette i et slikt labert tempo.

Dere tre konkurrenter får noen tøffe utfordringer. Kommunen har godkjent nedbygging av hele strandsonen med høye boligblokker, slik at resten av Nordbyen blir liggende bak en boligmur. Dette blir en vesentlig utfordring for planarbeidet for området bak. Heldigvis slutter bydelen i vest i en høy fjellvegg. Her kan det plasseres anlegg som ikke trenger så mye sol, anlegg som er mer opptatt av utsikte til Oslofjorden. En annen og minst like stor utfordring blir en fylkevei som skal gå tvers gjennom den nye bydelen, en vei som er nærmeste nabo til høyblokkene. Skal den gå i kort eller lang kulvert, tunnel eller finnes det andre løsninger?

Vi bør ikke bygge en ny bydel som domineres av flateparkering og biltrafikk.